Les og stem på dine favoritter!

Folkebibliotekene i Norge lanserer nå bibliotekets litteraturpris – en bokpris lesere og bibliotekansatte stemmer fram sammen.

Lånere og lesere kan bli med og bestemme hvilken bok som skal få Bibliotekets litteraturpris for aller første gang. Les de ti nominerte bøkene og stem på dine tre favoritter innen 24. oktober på biblioteketslittearturpris.no

Prisen skal gå til en bok for voksne som er utgitt på norsk de siste fem årene. Det er bibliotekarer fra landets åtte største folkebibliotek som i en lang nominasjonsprosess kommet fram til en kortliste på ti bøker. Selve prisen er en statuett som den anerkjente kunstneren Kjell Erik Killi Olsen har utformet. Vinneren hedres 24. november på Bærum bibliotek.

Initiativet til Bibliotekets litteraturpris kommer fra folkebibliotekene Deichman (Oslo)Bergen offentlige bibliotekSølvberget (Stavanger)Trondheim folkebibliotekKristiansand folkebibliotekTromsø bibliotekDrammensbibliotekene og Bærum bibliotek. Prisen deles ut for første gang i 2022, og skal heretter deles ut årlig. Alle bibliotek i Norge er invitert til å være med på denne årlige lesekampanjen som starter nå.

 

De 10 nominerte bøkene

Les bøkene og stem på dine tre favoritter på biblioteketslitteraturpris.no. Bøkene kan du låne eller reservere på biblioteket.

Når landet mørknar (2018) – Tore Kvæven

Når landet morknarSeint på 1200-tallet bodde det tusenvis av mennesker med norrøn avstamning på Grønland. Knapt to hundreår seinere fantes det knapt spor igjen etter dem. Når landet mørknar gir stemmer til de mange skjebnene i et samfunn hvor livsgrunnlaget sakte forsvinner. Arnar Vilhjalmsson, bondesønn og jeger, er en viljesterk ung mann med store drømmer: om å rydde land til en egen gård, om å bygge et skip og dra til Vinland, om å dele livet med Eir, hans store kjærlighet. Ambisjonene driver ham til å trosse både gudegitt og jordisk lov. En ambisiøs, drivende spenningsroman med høylitterært preg, i en gnistrende god nynorsk språkdrakt.

 

Skabelon (2020) – Malin C. M. Rønning

Hvordan føles det å vokse opp i en familie der de voksne ikke makter å gi deg nødvendig omsorg? Boken følger Urd fra hun er fem år til ungdomstiden. Hun bor i et hus i skogen med en stor søskenflokk, der familien lever på siden av samfunnet. Moren røyker og ligger på sofaen. Faren er stadig bortreist. Urd streifer rundt i skogen, sulten og ensom, og prøver å forstå verden og seg selv. Naturen og dyrene er vesentlige elementer i livet hennes. En nøktern skildring i et lavmælt språk får frem den desperate situasjonen for barna. Dette er debutromanen til Rønning.

 

Er mor død (2020) – Vigdis Hjorth

Er det mulig å forsones? Kunstneren Johanna ønsker et oppgjør med sin mor etter tretti år. Johanna er tilbake i Norge for å ha en retrospektiv utstilling. Johanna må gjennom en prosess av refleksjon, selvransakelse og erkjennelse – hun minnes vonde episoder i barndommen og hun forstår også at moren har hatt det vanskelig, både i oppveksten og i ekteskapet. Språket er kvernende og fortellingen krydret med referanser til Bibelen, Ibsens Vildanden og Rembrandts maleri Den fortapte sønns hjemkomst. Tonen i romanen varierer i tempo alt etter Johannas sinnsstemning, og det er vanskelig å unngå å bli påvirket av hennes sorg og smerte i familiefeiden.

 

På jorda er vi glimtvis vakre (2019) – Ocean Vuong

Denne poetiske og eksplosive romanen starter med vold og farger og ender med skjønnhet. En særegen ærlighet preger denne skildringen av en oppvekst som vietnamesisk-amerikansk homofil i Connecticut på 90-tallet. Dette er en brevroman fra en sønn til en mor som ikke kan lese. Hvordan er det å ha røtter til to land, men samtidig føle seg rotløs? Å elske en mor som bærer på et uhelbredelig traume? Med poetisk kraft skriver sønnen seg fri og løfter blikket. Dette er et kjærlighetsbrev av de sjeldne, et brev du kommer til å ville lese på nytt og på nytt.

 

 

Kjærlighetens Antarktis (2019) – Sara Stridsberg

Kan en roman om mord være vakker? Kjærlighetens Antarktis begynner med at bokas hovedperson blir drept. Hun er en ung narkoman som av og til prostituerer seg. Hun har dysfunksjonelle foreldre og har selv blitt fratatt sine barn. Dette blir aldri en fortelling om mord og etterforskning, eller en sentimental historie om skakkjørte skjebner. Historien kretser rundt hovedpersonens liv og oppvekst. Ofte vakkert og poetisk, til tider gjentagende og suggererende. En historie som drar leserne inn, virvler oss rundt og som aldri slipper taket.

 

 

Ekko. Et essay om algoritmer og begjær (2021) – Lena Lindgren

Det har blitt skrevet mye om sosiale medier og appenes tidsalder. Lena Lindgren tilfører noe nytt til diskusjonen. Ved hjelp av den greske myten om Ekko og Narcissus analyserer hun vår samtid: Hvor kommer jaget etter synlighet og oppmerksomhet fra? Når ble vi, som Narcissus, forelsket i vårt eget speilbilde? Hva er det som algoritmene vet, som de klarer å bruke mot oss? Og hva skjer når oppmerksomheten vår blir til en vare som kan selges og kjøpes, i den såkalte oppmerksomhetsøkonomien? Lindgren blander vitenskap, mytologi, psykologi og politikk til en utforskende og tankevekkende tekst om et av de viktigste spørsmålene i vår tid: Hvem har vi blitt i møte med appene våre?

 

Emily forever (2021) – Maria Navarro Skaranger

Emily er 19 år og gravid og Pablo har bare forsvunnet. Emily, Pablo, og livet de lever, sees utenfra, i fugleperspektiv. Dette er en karakterdrevet fortelling der språket er viktig. Fortelleren prøver ut ulike versjoner. Det blir en tankevekkende tekst om klasse, moderne fattigdom, nedlatende holdninger og et system som ikke fanger opp alle.

 

 

 

The Hills (2017) – Matias Faldbakken

Tre inn i en svunnen tid fylt med manerer, god mat og røverhistorier. Noen bøker fester seg på grunn av menneskene som lever i dem. På restauranten The Hills er det kelneren som leder an, og man kan si at i Faldbakkens bok er det restauranten selv som er midtpunktet. Likevel er det alle de sterke karakterene som fyller den, med alle sine særheter, som gjør boka til en fryd å lese. Det er gjort med brodd og en dose varme.

 

 

En frivillig død (2018) – Steffen Kverneland

Det er skarpt og rørende, og tragedien blir allemannseie. En tegneserie om selvmord kan høres utfordrende ut. Kverneland lykkes i å formulere tekst og tegning i en struktur som avstøper et vakkert portrett av en farsskikkelse. Hans kvaliteter og skavanker svøpes i et mystisk slør. Vi kommer ikke til bunns i tragedien, men får først og fremst utfoldet et levd liv.

 

 

Eg snakkar om det heile tida (2021) – Camara Lundestad Joof

«Dei første åra sette eg meg aldri ved sida av eit anna brunt menneske, for eg var livredd for at dei andre på bussen skulle tru at vi var ein gjeng.» Dette essayet sitter som en knyttneve i mellomgulvet. Eg snakkar om det heile tida setter ord på alt arbeidet som legges i å leve i rasismen som gjennomsyrer hverdagen i Norge. Camara Lundestad Joof er personlig, inderlig og undersøkende om sin erfaring med rasisme. Balansen mellom opplysning, sinne og sårbarhet gjør det umulig å legge fra seg boken uten å være berørt.